I ettertid er det pinlig å innrømme. Vi var akkurat så blåøyde som NRKs muldvarp hevder (2024)

Med skjult kamera har juristen Amira Smajic avslørt organisert kriminalitet i København. Det er ingen grunn til å tvile når hun sier at hun vet at det samme foregår her.

– Jeg tror ikke nordmenn vet at alt dette foregår. (...) Jeg er tilhenger av tillit og empati, men det er veldig skandinavisk. Veldig blåøyd, sier Smajic til NRK.

Hun hevder at hun har sett norsk hvitvasking med egne øyne.

Dessverre kan jeg skrive under på at vi er akkurat så blåøyde som Smajic sier.

Kontroversiell og sjokkerende

For å gi litt kontekst: NRK publiserte forrige uke en meget kontroversiell og enda mer sjokkerende dokumentar over fem deler. «Den sorte svane» er produsert av dansk TV2 i samarbeid med NRK.

Det dreier seg i bunn og grunn om hvordan tilsynelatende rene forretningsfolk og tunge kriminelle samarbeider ved hjelp av advokater. Det handler om å hvitvaske penger tjent på ulovlig vis, samt å snyte på skatten og utnytte velferdssystemet på verste måte.

Alt dokumenteres med skjult kamera på et advokatkontor i København.

Ifølge NRK jobbet Amira Smajic, som er utdannet jurist, i et tiår for Københavns kriminelle underverden. Hun hevder å ha bidratt til kriminalitet for over to milliarder kroner.

Skjer det samme her?

NRK Brennpunkts dokumentar er omtalt som et etisk minefelt, og den etterlater seg veldig mange ubesvarte spørsmål.

Noen av dem er presseetiske, og jeg er sikker på at dette vil bli debattert heftig både i NRK og i andre bransjefora framover. Andre spørsmål dreier seg om sikkerheten til dem som identifiseres, og vi må jo bare håpe at det går godt med dem som har risikert mye for å få fram informasjon som anses som svært viktig for allmenheten å kjenne til.

I tillegg er det en hel del løse tråder i historien, blant annet om Smajics hensikter og hennes egen kriminalitet. Mange av disse får vi nok aldri svar på.

Men de viktigste spørsmålene er dem vi er nødt til å stille oss selv som samfunn etter å ha fått innsikt i det som dokumentaren viser oss.

Som: Hva kan vi gjøre for å stoppe at den organiserte kriminaliteten får fortsette slik det beskrives? Og skjer det samme her?

Statsministeren ble kvalm av det hun så

I Danmark fikk serien store konsekvenser for mange av de omtalte allerede før den var sendt. Flere har mistet jobb, verv eller posisjoner.

Kort tid etter at dokumentaren ble sendt på dansk TV2, har en rekke politikere kommet på banen. De er sinte og opprørte over det de har sett, og varsler endringer og innskjerpinger i hvordan Danmark takler den organiserte kriminaliteten.

Statsminister Mette Frederiksen har gått svært hardt ut. Hun sier hun ble kvalm av å se dokumentaren, og at det gjør henne sint å se hvordan næringslivsfolk og ledende kriminelle samarbeider.

Det er åpenbart at den danske regjeringen kommer til å ta en rekke grep. Det samme bør skje her hjemme.

I Oslo har vi allerede hørt historiene om hvordan kriminelle styrer på Grønland, og våre egne politikere og politifolk er dypt bekymret.

Likevel tror jeg Amira Smajic har rett, vi er fortsatt blåøyde.

Lime-saken

Lime-saken, om dagligvarekjeden i Oslo, er ifølge Rett24 den mest omfangsrike som har vært innom det norske rettssystemet noen gang.

Den endte med at hovedmannen ble dømt for grov menneskehandel ved at han hentet minst ti pakistanere til Norge for å jobbe for seg i lavpriskjeden.

I ettertid har VG, som var ledende i avsløringene om Lime-kjeden, skrevet at de kan koble også etterfølgeren Easy Lavpris til samme bakfolk.

En rekke personer ble dømt i Lime-saken, deriblant en advokat som ble dømt for å ha lagt forholdene til rette for tvangsarbeid i Lime-butikkene og for å ha avgitt falsk forklaring. Advokaten skal ifølge Advokatbladet ha instruert seks av de pakistanske arbeiderne i hvordan de skulle opptre i samtaler med politiet eller hvis myndighetene kom på kontroll.

Noen av dem som daglig var på besøk og snakket med de ansatte, var kona og jeg. Samt resten av naboene våre der vi den gang bodde.

Vi hadde nemlig en Lime-butikk som vår nærbutikk i et nabolag som består av folk som burde være godt skikket til å avdekke kriminalitet. Vi hadde både lokale og nasjonale politikere og en rekke pressefolk som naboer.

Daglig gikk vi alle og så på noe som framsto ganske merkelig, uten at vi egentlig klarte å sette fingeren på det. Vi smilte og lo med dem som visste hva som foregikk. Og vi la igjen våre penger hos dem.

Selv da butikken brått ble stengt, var vår første tanke at vi savnet butikken og håpet at den snart skulle åpne igjen. Vi var bekymret for ansatte som vi hadde blitt kjent med.

Etter hvert kom nyhetsoppslagene og innsikten i hva som hadde foregått. Vi skjønte at det var ting vi hadde sett, men ikke forstått, og vi følte oss dumme. Blåøyde.

Fra Bjørvika til Grønland

Amira Smajic har forsøkt å stoppe «Den sorte svane» fra å bli vist, men tapte i retten i Danmark.

Mens hun fortsatt samarbeidet med journalistene, fortalte hun at motivasjonen hennes var å vise at kriminalitet er mer enn gjengmedlemmer:

– De som muliggjør kriminaliteten, kan komme forkledd som deg og meg, sa hun.

Overført til Oslo dreier det som om folk som går fra Bjørvika og andre rike steder til Grønland for å kjøpe kokain, og så handler det trolig om folk fra de samme stedene som slipper de kriminelle inn på kontorene sine for å hjelpe dem med å gjøre de skitne pengene rene.

Det er dessverre naivt å tro noe annet.